Tettheten til rent aluminium (ρ=2.7g/cm3) er relativt liten, omtrent 1/3 av jernets.
Styrken til rent aluminium er imidlertid svært lav, og σb-verdien i glødet tilstand er omtrent 8 kgf/mm2, så den er ikke egnet for konstruksjonsmaterialer. Gjennom langsiktig produksjonspraksis og vitenskapelige eksperimenter styrket folk gradvis aluminium ved å legge til legeringselementer og bruke varmebehandlingsmetoder, noe som resulterte i en serie aluminiumslegeringer. Legeringen som dannes ved å tilsette visse elementer kan opprettholde fordelene til rent aluminium, for eksempel lav vekt, og samtidig ha høyere styrke, og σb-verdien kan nå henholdsvis 24-60kgf/mm2. Dette gjør dens "spesifikke styrke" (forholdet mellom styrke og egenvekt σb/ρ) bedre enn mange legeringsstål, noe som gjør det til et ideelt konstruksjonsmateriale, som er mye brukt i maskinproduksjon, transportmaskineri, kraftmaskineri og luftfartsindustri. Flykropper, skinn, kompressorer osv. er ofte laget av aluminiumslegering for å redusere sin egen vekt. Ved å bruke aluminiumslegering i stedet for sveising av stålplatemateriale, kan strukturvekten reduseres med mer enn 50%.










